Påskebudskap 2026 fra Hans Eminense metropolitt JEAN, Erkebiskop for de ortodokse kirkene av russisk tradisjon i Vest-Europa
Til Deres Eksellenser, til presteskapet, munkene, nonnene og de troende i Erkebispedømmet for de ortodokse kirkene av russisk tradisjon i Vest-Europa.
Kjære brødre og søstre, Kristus er oppstanden!
Jeg sender dere dette gledelige utropet som vi, i henhold til den eldgamle tradisjonen, alle utveksler på denne strålende og vakre påskefesten. Ja, Herren er vår glede. Han utvider våre hjerter og hele vårt vesen i det øyeblikket vi forstår at vi ikke lenger er lenket av synden, og at dødens kvaler er blitt tilintetgjort.
Vi trenger alle en oppstandelse som er like full av kraft og håpets tegn som den som ble gitt til disiplene på den tredje dag, slik at alle våre feilaktige forestillinger om lidelsen og korset kan rettes opp, og slik at denne oppstandelsen kan være en kilde til tro for oss. For det er bare i Oppstandelsen at vi ikke bare kan forstå hvordan Kristi kors kan gi oss tilgivelse for våre synder, men også utholde korsets lidelser med glede. Da vil lidelsene ikke lenger være lidelser, men en deltakelse i herligheten, slik den hellige apostel Paulus sier: «Så sant vi lider med ham, skal vi også herliggjøres med ham!» (Rom 8,17).
Men vi må ikke nøye oss med en gledelig fest som er flyktig; vi må leve av dette oppstandelsens mysterium. Vi må la dette gledelige utropet som vi utveksler i disse dager — «Kristus er oppstanden!» — trenge inn i hele vårt vesen og hele vårt liv, allerede her og nå. Vi må tro det og handle deretter, for apostelen Paulus sier: «Men er ikke Kristus stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder!» (1 Kor 15,17).
Hvordan skal vi så gjøre dette? Vi har mange muligheter til å virkeliggjøre vår forening med Gud. Husk hellige torsdag (skjærtrosdag)! Denne dagen forklarte Jesus ikke bare for apostlene hva som skulle skje i dagene som fulgte; han nøyde seg heller ikke med en teoretisk forklaring. Han gav dem, på forhånd, muligheten til å være i fullkommen forening med ham — noe som allerede var frelsen — ved å gi dem sitt dyrebare Legeme og sitt dyrebare Blod. Under den mystiske nattverd er Kristus både ofret og oppstanden, død og levende. Husk hans egne ord: «Dette er mitt Legeme som brytes for dere; dette er mitt Blod som utgytes for dere!» Og det er åpenbart at Herren ikke kunne si dette uten å være viss på det som skulle skje senere. Vi befinner oss ikke i en eller annen mytologi, men i den konkrete virkeligheten av Oppstandelsen: hver gang vi nærmer oss den hellige kalk og mottar dens dyrebare innhold, avlegger vi synden og ikler oss Kristi strålende skjønnhet. Et slikt mysterium er mulig kun på grunn av Herrens store miskunn og hans usigelige kjærlighet til menneskene.
Dette er uten tvil den mest vidunderlige konsekvensen av vår Herre og Frelser Jesu Kristi død og oppstandelse. Siden alle sakramentene er knyttet til den guddommelige eukaristi, mottar vi de frelsende fruktene av denne vakre festen som vi feirer på denne hellige dag, når vi nærmer oss den hellige kalk og mottar de hellige gaver. Så la oss ikke nøle. La oss komme og øse av frelsens kilde, drikke av den guddommelige kjærlighetens beger og leve av dette nye livet som er gitt oss i gave. Men det er ikke nok å være mottakere; det sømmer seg ikke at vi alene beriker oss av Guds miskunn.
Siden vi er blitt guddommeliggjort gjennom Oppstandelsen, la oss da være konsekvente og dele denne kjærligheten som vi har fått gratis. Det er sant at dette ikke alltid er lett, men vi er på denne jorden for å lære av vår eneste Mester og Herre, Jesus Kristus. La oss derfor be ham: Herre, lær meg å elske. Lær meg å leve som en oppstanden. Reis meg opp i ditt lys sammen med alle mine brødre, og gi meg å synge uten opphør: «Kristus er oppstanden fra de døde, med døden beseiret han døden , og til dem i gravene gav Han Liv!»
† Metropolitt JEAN av Doubna
Erkebiskop for de ortodokse kirkene av russisk tradisjon i Vest-Europa