Hvorfor lærer menneskene gjennom smerte og lidelser, og ikke gjennom nytelse og lykke? Veldig enkelt, fordi nytelse og lykke venner en til å bli tilfreds med tingene i denne verden, mens smerte og lidelser driver en til å søke en dypere glede som strekker seg utover denne verdens grenser. I dette øyeblikk er jeg i noe smerte, og jeg roper på Jesu navn – ikke nødvendigvis for å lindre smerten, men for at Jesus, i Ham som vi alene kan overstige denne verden, skal være med meg gjennom dette, og at hans vilje skal skje i meg. Men i nytelse så roper jeg ikke på Ham, Jeg er tilfreds med det jeg har, og jeg tror jeg ikke trenger noe mer. Hvorfor er en lykkens filosofi utilfredsstillende? – fordi nytelse er flyktig og upålitelig, og smerte er uungåelig. I smerte og lidelse taler Kristus til oss, og slik er Gud god som gir dem til oss, ja , også ondskap – for i alle disse ting skimter vi noe av det som må ligge bortenfor, dersom vårt hjertes dypeste ønske virkelig eksisterer.
– f. Seraphim Rose