Ærede Fedre og Elskede Brødre i Kristus,
«Det er Oppstandelsens dag! La oss lyse opp, o Folk! Påske! Det er Herrens Påske!»
Denne dagen representerer begynnelsen på et nytt liv, et annereldes liv, for kristne over hele verden. Det er Oppstandelsen dag – Herrens Oppstandelse, Oppstandelsen til Ham som vi bare noen timer tidligere så «død og naken og ubegravet», «en de skjuler ansiktet for». (Jes. 53,3).
Dette er dagen som gir mening til vår tro og som representerer den indre sikkerhet følt av tusener av martyrer, de som har erfart meningen av denne nattens Oppstandelse og har steget inn i Himmelrikets evighet. For Påske og Oppstandelse er synonymer. Det greske ordet pascha, som er oversatt av det hebraiske ordet for «å gå forbi»; betyr med andre ord å passere fra ett sted til et nytt, og fra én tilstand til den neste.
Ved å erfare oppstandelsen, forbereder vi oss selv på å gå videre fra et smertens og lidelsens sted til Paradis – saligheten av Kristi Kjærlighet –
fra en fallen tilstand med død og forråtnelse til det frelsende og ofrende livets gave i Kristus, Han som er både Gud og menneske.
Oppstandelsens fest er ikke begrenset til den hendelsen som en gang fant mystisk sted i hemmelighet til en bestemt tid og sted i vår vanlige, skapte verden. Den er heller en konstant og gjentakende vandring i mirakelet av verdens forklarelse, og som erfares stadig dypere for hvert steg som tas.
Oppstandelsens natt, natten «da det evige lys strålte legemlig frem fra graven for oss», inviterer hver og en av oss til å delta med kropp og ånd, ikke i det som er forståelig for menneskets sinn, men heller i alt det som en persons innerste hjerte føler som en Guds skapning.
La våre liv ikke lignes «vokslyset som ikke er ført til kirken» – som den greske forfatteren Papadiamantis skriver om – for det er ikke nok å bare tenne våre vokslys med Lyset som vil dukke opp ved midnatt på Påskedag. I steden må vi sette våre hjerter i brann med det! Vi må forandre måten vi ser ting på, hvordan vi tar avgjørelser i våre liv, og hvordan vi handler, både for oss selv og våre kjære.
Jesu Oppstandelses Lys, som har både en guddommelig og menneskelig natur, må skape i oss en «sjelens lyshet» med tanke på hva den greske nobelprisvinneren Odysseas Elytis vedgår: «og jeg må innrømme at det er vanskeligere å forme den lyse delen av sjelen enn det er å forme marmor!»
O, hvor guddommelige, o, hvor kjærlig,
O, hvor sødmefull din stemme er!
For Du har sannelig lovet
Å være med oss til tidenes ende, Kristus.
Nattens fest gir en melodisk gjenklang i våre ører, som blir fylt med støy og tomme ord: den Oppstandne Kristi forsikring om at Han vil være med oss, ikke flyktig, men helt til verdens ende.
Og Hans stemme er både vennlig og guddommelig på samme tid, nettopp fordi den er uten svik. Den viser Hans nærvær i nær to tusenår i den Guddommelige Eukaristien og i Hans Forsyn for hele skaperverket.
Det er denne Oppstandne Herre og Frelser som vi ber om å gå ved vår side som en medvandrer på vår personlige vandring til Emmaus, sammen med Lukas og Kleopas, for å styrke oss med sitt nærvær og omskape oss gjennom sin Nåde slik at også vi kan gjenta hver eneste dag de ord som de nevnte disiplene og apostlene ytret til Ham: «Bli hos oss!»
Kristus er Oppstanden, mine brødre og søstre! Med all min kjærlighet og inderlige Påskeønsker,
+ Metropolitt Cleopas av Sverige og Hele Skandinavia