Gudstjenester våre er dessverre lukket inntil videre på grunn av Covid-19 viruset.
Det er veldig synd å avlyse gudstjenester spesielt i en tid som dette, men samtidig forståelig tatt situasjonen i betraktning. På den ene siden er det nettopp nå viktig at vi feirer gudstjenester og vender oss til Gud i bønn og faste. Men på den andre siden er det viktig at vi er med å bidrar og hindrer en rask spredning av viruset og at vi derfor retter oss etter de føringer som myndighetene gir. Heldigvis er dette bare for en tid.
Det er mange eksempler på at de hellige av ulike grunner ikke kunne samles regelmessig, enten på grunn av forfølgelser, krig eller sykdom. I noen tilfeller gikk noen av de hellige fedre og mødre ut i ørkenen med velsignelse fra sine overordnede for å bli der en tid for seg selv. Dette var nettopp en tradisjon i fastetiden i den tidlige Kirken som vi også ser eksempler på gjennom hele Kirkens historie. Da gikk de ut i ørkenen for å søke Gud i bønn, omvendelse og faste. Der ble de helt til den hellige Påske hvor de igjen samlet seg for å feire Kristi oppstandelse i kirken.
Av andre grunner, men likevel på lignende vis er vi også i fastetiden forhindret fra å delta i gudstjenestene. Dette er synd, spesielt fordi vi i vanskelig tider trenger å samles i tilbedelse, vi trenger felleskapet i Kristus og de hellige mysteriene. Men dette er bare for en tid. Slik som Gud var med de hellige som var isolert i ørkenen vil han være med oss i vår åndelige ørken hvor isolert fra hverandre er ute av stand til å feire gudstjenester sammen.
Gudstjenestene vil likevel ikke opphøre i denne perioden og jeg vil fortsette med å feire lukkede gudstjenester på egen hånd og ta dere med i mine bønner. Jeg oppfordrer dere alle til å gjøre det samme og be for hverandre. På denne måten er vi kirke til tross for at vi er adskilt fra hverandre og noen av oss er isolert. I Jesus Kristus forenes og knyttes vi alle sammen uavhengig av hvor vi er.
Fastetiden er også tradisjonelt sett og spesielt for oss ortodokse kristne roligere enn andre tider på året. På forunderlig og tragisk vis er hele vårt land nå i en slik tilbaketrukket fase nettopp i fastetuden. Det er vanskeligere å treffes og noen av oss vil bli isolert. La oss benytte tiden nå til faste i omvendelse og bønn for våre synder, hverandre, våre nærmeste, vårt land og hele verden i en utfordrende tid. Men la oss ikke bare holde fasten i bønn, men også i gode gjerninger. Dette er en god anledning til å hjelpe hverandre og ta kontakt med de av oss som kan bli isolert, spesielt eldre og ensomme.
For oss som har vårt liv i Jesus Kristus vet vi at etter faste, korsfestelse, sykdom og død, kommer oppstandelsen og Jesu Kristi seier over all ondskap, synd og død. Etter faste kommer Påske! Ære til Jesus Kristus!
i Kristus
f. Theodor