Publisert i avisen Dagens «i Fokus» spalte 29. mai 2020
Pinsehelgen står nå for døren. Pinse er Den Hellige Ånds høytid og i Den ortodokse kirke kaller vi pinsedag for Treenighetens søndag mens 2 pinsedag er Helligåndens dag. Det kommer kanskje som en overraskelse for noen at Den ortodokse kirke er opptatt av Den hellige ånd. De fleste vet at Den ortodokse kirke er eldgammel og tradisjonstung. Liturgi står i sentrum og Tradisjon voktes med omhu. For noen er dette kjennetegnene på en tilstivnet og formalisert religion hvor Ånden slukkes og vitaliteten er nedadgående.
Åndelige manifestasjoner og erfaringer er viktig i endel miljøer, spesielt blant unge. Dette kan være forlokkende for noen, men fremmed og grenseoverskridende for andre. Noen ganger kan lengselen være intens, rå og til å ta å føle på. Ungdommelige lengsel etter Gud, felleskap og etter å være levende. At Gud er virkelig og ikke bare ønsketenkning eller oppspinn. Ensomheten og selvbedraget kan være skremmende.
I en stadig mer individualisert og abstrakt verden stoler vi paradoksalt nok ikke helt på tankens kraft, men søker virkeligheten i erfaring og opplevelser. Vi stoler mer på erfaring enn teori når det kommer til stykket. Å ta et oppgjør med en abstrakt, intellektualisert og virkelighetsfjern tro er nødvendig. Men å hengi seg ukritisk til lengselen og søken etter erfaringer vil også føre galt av sted om ikke noen kan skjelne åndene og vise vei.
Hvem kan vise vei? I individualismens og ensomhetens tidsalder leiter vi alle, og spesielt de unge, etter åndelige felleskap, foreldre og veivisere. Mange lengter etter dypere kristent liv og søker røtter. Noen er slitne og søker styrke og håp. Andre har kanskje ikke så mye negativ erfaring selv, men kan være usikker på om troen tåler hverdagen, fremtidig lidelse og skuffelse. Finnes det noen der som kan lede veien gjennom det uvisse som ligger foran eller må jeg gå alene? Felleskapets åndelige erfaring veier tyngre enn egen.
Det er nettopp gjennom erfaring og felleskap som innfallsvinkler at Tradisjonen trer frem i et klarere lys. Ikke som et dødt, abstrakt og tilstivnet teologisk prinsipp fra en svunnen tid, men som den kristne Kirkes samlede og prøvede åndelige erfaring til alle tider. Den som vil drikke av Ånden i dag må lytte til de mennesker som også i tidligere tider ble ledet av Ånden og fulgte Jesus Kristus. Også i vår tid finnes det slike hellige menn og kvinner. Sammen med dem kan vi øse av Åndens kilder og høste av Kirkens dype og levende erfaring. De viser vei. La ikke lengselen kjølne, slukk ikke Ånden, «prøv alt og hold fast ved det gode» (1Tess5:21).