Når du er på besøk og blir vist et familiealbum, trenger du litt forklaring for å skjønne hvem det er du ser. Dette bildearkivet tilhører tross alt en viss familie, så en som kommer utenifra, vil ikke kunne forstå alt på egenhånd.
Bibelen ble skrevet for det utvalgte folket, og etter at vår Herre og Frelser kom til verden ble deres arvtaker Guds folk, dvs. Kristi kirke. Bibelen er Kirkens bok. Derfor må den forståes slik den forståes av familien den tilhører, nemlig Kirken.
Men la oss først tenke over følgende. I dag kan alle få tak i en bibel, åpne den og begynne å lese. Men hva skal til for at denne lesningen gir et godt resultat og blir til frelse? Og kan man lese Bibelen slik man leser en vanlig bok?
Bibelen er en guddommelig bok; den er Guds Ord rettet mot oss. Men for å forstå dette Ordet rett må man forberede seg. Hvis vi åpner de hellige sidene på t-banen eller bussen, hvis vi prøver å trenge inn i deres dypere betydning mens vi haster av sted, uten å legge inn noen større innsats, vil vi sannsynligvis ikke forstå noe som helst. Det trengs en indre forberedelse, en viss åndelig innstilling.
De hellige fedrene lærer at man skal begynne bibellesningen med bønn og med å samle de åndelige og mentale kreftene sine slik at man får «senket pulsen» etter hverdagens kjas og mas og frigjøres fra følelsene, lidenskapene og bekymringene som fanger oss. «Måtte lesningen din skje i en stillhet som ingenting kan forstyrre» oppfordrer Hl. Isak Syreren. Oldtidens munker leste Skriften høyt og i små stykker av gangen for å konsentrere seg maksimalt om bibeltekstens betydning. I de egyptiske klostrene på 300-tallet pugget munkene bibeltekster utenat ved at de gjentok dem for seg selv gjennom hele dagen. Og den store russiske helgenen fra 1800-tallet, Hl. Serafim av Sarov, sa at den kristnes sinn burde «svømme» i Skriftens ord.
Når man leser Bibelen, må man være villig til å ta imot den ikke bare med forstanden, men også med hjertet. Bibelen bør leses uten hast. Man bør ikke sluke kapittel etter kapittel ved å lese flere sider uten pause. «Når du leser Den guddommelige skriften, så ha ikke som mål å lese side etter side» sier Hl. Nikodemos av det hellige fjellet, «men tenk over og treng inn i hvert eneste ord». Det er best å ikke lese mer enn ett kapittel om dagen og tenke over det du har lest. Det er viktig å merke seg ukjente ord i Den hellige skriften og notere uttrykk vi ikke kjenner fra før. Slik kan vi slå dem opp senere eller spørre noen som har større innsikt for å få svar på spørsmålene som dukket opp mens vi leste Guds Ord.
Når vi leser Bibelen, trer vi inn i fellesskap med Gud, lærer Ham å kjenne og får et personlig forhold til Skaperen. Derfor er ikke det å lese Bibelen bare noe rasjonelt, men også noe dypt åndelig.
Hvordan den enkelte forstår en bibeltekst avhenger av kunnskapshorisont, utdannelse og livserfaring. Dette medfører en viss fare. På den ene siden tenner det individuelle arbeidet med Guds Ord en religiøs følelse i oss, og troen vår blir styrket. På den andre siden er vi ikke sikret mot feil, og når vi leser Bibelen uten å ha tilstrekkelig kunnskap, erfaring eller passende utdannelse, kan vi bomme i konklusjonene.
I den forbindelse dukker det opp et spørsmål: Finnes det et ufeilbarlig kriterium som kan hjelpe en å forstå Den hellige skriften rett? Kirkens påstand er at siden Bibelen er boken til Guds folk, Kirken, så er Kirkens forståelse nettopp det kriteriet som man kan sjekke opp mot for å unngå feil.
Men hvorfor er Kirkens forståelse av Bibelen ufeilbarlig, mens det enkelte mennesket kan forstå feil?
Bibelen er en guddommelig bok, skrevet etter guddommelig inspirasjon, og for å trenge inn i Guds budskap til verden og mennesket må man ha Den hellige ånd i hjertet.
Mennesker oppholder seg på ulik avstand til Gud. En står nært, en annen lenger unna. En har de største Åndens gaver, en annen har dem ikke. Men vi vet at Den samme Guds Ånd som inspirerte de bibelske forfatterne i deres tekster, lever og virker i Kirken som et troens samfunn. Og derfor kan Kirken som har i seg denne Ånden, forstå Guds Ord ufeilbarlig. Denne fullkomne tolkningen av Den hellige skriften er selvsagt ikke å finne i noe den ene eller andre kirkelederen individuelt har sagt, om de skulle være aldri så opplyste og viktige. Den ufeilbarlige forståelsen av Guds Ord bevares i Kirkens lære som er utformet med Skriften til grunn, som tilhører Kirken, og som videreføres i Kirken fra generasjon til generasjon. Derfor er Kirkens bibelfunderte troslære, basert på Guds Ord egentlig en omfattende kommentar inspirert av Den hellige ånd til Ordet.
Hvor høytidelig og hvor storslått Den hellige skriften blir opplest i Kirken! I et av gudstjenestens viktigste øyeblikk, blir Guds Ord høytidelig båret ut til midten av kirken. Før presten leser bibelteksten under Den guddommelige liturgien, leser han en spesiell bønn der han ber Herren om å hjelpe alle de tilstedeværende å forstå betydningen av det som leses. Diakonen utroper: «Stå opp. Visdom, la oss gi akt!» og understreker med dette at Guds Ord bærer i seg en særlig visdom til menneskene og at det må lyttes til særlig oppmerksomt. Etter skriftlesningen følger prekenen i Liturgien som bidrar til en kirkelig forståelse av de guddommelige sannhetene.
Når vi lytter til Den hellige skriftens ord, står vi med bøyd hode, rede til å motta Guds Ord. Når vi lytter til de evige ordene av Guds åpenbaring, forlater vi for en stund denne verden og hensynker i oss selv. For, som apostelen, bevitner er Guds Ord et «Åndens sverd» (Ef. 6:17) som er i stand til å kløyve gjennom menneskets vesen og skille sannhet fra løgn, lys fra mørke, godt fra ondt. Guds Ord har en kolossal kraft til å berøre mennesket åndelig. Og når vi lytter til dette Ordet, er det er veldig viktig at vi tar til oss sannheten som Den hellige ånd formidlet til oldtidens forfattere av Bibelen og som Kirken, troens samfunn, lærer den dag i dag.