«Bønn er prøvesteinen i en persons åndelige liv. Bønnelivet avdekker personens sanne natur og åndelige tilstand. Det er bønn som til syvende og sist avslører hvem vi er i forhold til Gud og andre mennesker. Hvis vi kan be, kan vi også snakke med andre; hvis vi kan kunsten å be, kan vi også kunsten å forholde oss til andre. Bønn er et speil som viser vårt indre liv… Bønn er ikke de fås privilegium, men alles jobb.
Vi lærer ikke å be ved hjelp av bruksanvisninger eller bønnebøker. Bønn har ikke engang noe eget liv. Bønn eksisterer som en handling, når noen faktisk ber. For å si det enkelt, er en beder, en person som ber. Det er ikke en tekst, men et levende menneske, ikke en bok, men et brennende hjerte.»
– Patriark Bartolomeus av Konstantinopel