La ikke oss som vil være kristne, forvente noe annet enn å bli korsfestet. For å være enn kristen er å bli korsfestet, i denne tid og i enhver tid siden Kristus kom for første gang. Hans liv er et eksempel – og en advarsel – for oss alle. Vi må korsfestet personlig og mystisk, for korsfestelsen er den eneste veien til oppstandelsen.
Dersom vi vil stå opp med Kristus, må vi ydmykes med Ham – til og med den dypeste ydmykelse, bli oppslukt og spyttet på av en uforstående verden. Og vi må bli korsfestet utvendig, i verdens øyne, for Kristi Rike er ikke av denne verden og verden kan ikke tåle den, ikke et eneste medlem, ikke for et øyeblikk.
Verden kan bare ta i mot Antikrist, nå og til enhver tid. Bli derfor ikke forundret over at det er vanskelig å være en kristen – det er ikke vanskelig, det er umulig. Ingen kan med viten og vilje leve et liv som dersom det virkelig leves leder til ens egen ødeleggelse. Av den grunn forsøker vi stadig å gjøre opprør, å gjøre livet lettere, vi forsøker å være halvvegs kristne, vi søker det beste av begge verdener. Til sist må vi likevel velge – vår trofasthet kan bare ligge i den ene eller den andre, ikke i begge. Gud gi oss styrke til å forfølge korsfestelsens vei!
– f. Seraphim Rose