Hans eminense Metropolitt JEAN av Doubna
Kjære eminenser, fedre, brødre, søstre, elsket i Kristus
I dag taler munnen med det hjertet renner over av «Dette er dagen som Herren har gjort, la oss juble og glede oss nå! (Salme. 117, 24) ». Nå feirer den synlige og usynlige verden den største dagen, Herrens dag, oppstandelsen til vår frelser, vår frelser Jesus-Kristus.
Det er håpets dag for alle, dagen for liv og glede. Det er hendelsene denne dagen som endret menneskets historie / bane. For det er fra denne dag at profetiene fra apostlene om det nye livet i oppstandelsen begynte, ved inngangen til den tomme graven til den oppstandne Kristus (Mc 16), en profeti verden hungret etter (ordrett tørstet etter) den gang som i dag. (Ac 17, 16-34). Dette er en velsignet dag.
For mennesket har på nytt gjenvunnet sin opprinnelige frihet som det hadde i Paradis. Det opprinnelige bildet er på nytt restaurert og vi synger alle: «Lovet være Gud, Faderen, vår Frelser Jesus Kristus: i sin store nåde har født oss på nytt til et levende håp ved Jesus Kristus oppstandelse fra de døde (1 Pierre 1, 3).
Fra denne strålende dag, har mennesket begynt å oppleve sin tilværelse på en annen måte, ved å oppdage sin åndelige natur, som langsomt døde etter utdrivelsen fra Edens hage.
Nå begynner denne nye naturen igjen å leve fullstendig, for Oppstandelsen har gitt den et nytt liv. Døden har sluttet å herske og være evig, det er livet som er blitt evig.
Gud har elsket mennesket så høyt at han sende sin Sønn for å frelse det, og gjennom korset og oppstandelsen har han oppløst arvesynden.
Hvordan kan mennesket takke sin Skaper for denne dåden/hendelsen? Veldig enkelt : med sin gjensidige kjærlighet til Gud og mer spesifikt til sin neste, Guds ansikt.
Å elske sin neste er å ære Gud. Denne hendelsen gjør oss takknemlige for nådehandling til Gud, Skaperen av alt.
Å elske sin neste, betyr først og fremst å respektere ham, akseptere ham som han er, uten å prøve å eie ham. La oss ikke gå ut over grensene i disse relasjonene, hverken i familien, blant venner eller i arbeidslivet. Å elske sin neste er å beskytte friheten til sin neste. Det betyr å elske Gud i ham.
(1 Johannes 4, 20) Det betyr å leve «…etter den hellige Guds eksempel, han som har kallet dere, bli hellige dere også i alt dere gjør», (1 Peter 1:15). Kjære brødre og søstre, i disse dagene som tråler / lyser av påskeglede, ønsker jeg at dere blir beæret med besøk fra den gudommelige oppstandne Kristus, å få kjenne hans kjærlighet, hans tilstedeværelse og kjenne at han alltid er nær.
Jeg ber dere ta i mot den frihet vi har oppnådd takket være den oppstandne Kristus.
La oss ta imot hans innbydelse til å gå inn i gleden i fellesskapet med Gud, kilde til velsignelse. Måtte hjertene deres fylles med gudommelig kjærlighet, levende tro, fred og håp.
Kristus er oppstanden! Og jeg ønsker dere alle og meg selv det samme.
†Metropolitt JEAN av Doubna