Hvor fødes Frelseren?

Teksten ble skrevet for avisen Dagen i spalten «i Fokus» og stod på trykk 23. desember 2021. Bildet over er en freske av Kristi Fødsel i St. Seraphim Orthodox Cathedral i Santa Rosa, California.

Det hender at det rundt juletider kommer frem påstander i (de kristne) avisene om at Jesus egentlig ikke ble født i en stall, men i en hule. I dag er de fleste vant til å se for seg en stall i form av en enkel trebygning slik de fremstilles i barndommens julekrybber eller på malerier og julekort. Barndomsminner og juletradisjoner skal en være forsiktig med å røre ved.

Selv har jeg vært på Betlehemsmarkene i en slik hule under bakken som gjetere og sauer søkte ly i på Jesu tid. Det er på et slik sted historikere mener at Jesus kan ha blitt født.

Er dette egentlig et viktig spørsmål? Er ikke det viktigste at Jesus faktisk ble født og ikke alle detaljene rundt hva som skjedde?

Det viktigste med høytiden er selvfølgelig Jesus fødsel, men detaljene er ikke uvesentlig. De er viktig ikke bare fra et historisk perspektiv, men først og fremst teologisk. Detaljene kan fortelle oss noe om hvem Jesus Kristus er.

Til tross for forestillingene av stallen som en trebygning er imidlertid denne fremstillingen ikke så veldig gammel. På ikoner fra det første årtusenet fremstilles stallen som en hule. For dem som står i en ortodoks kirke og som kan se både fremstillingen av Jesu fødsel og Hans gravleggelse og oppstandelse vil kunne legge merke til at alle hendelsene finner sted i en hule. Jesus fødes i en hule, Han gravlegges i en hule og Han står opp fra en hule.

Visuelt sett er denne sammenhengen tydelig, og får frem et helt essensielt teologisk poeng. Han som fødes i hulen er den samme som legges i en grav og står opp fra den.

Det er også flere andre ting som får frem denne sammenhengen. Den observante betrakter vil også legge merke til at frelserbarnet ligger i en krybbe, svøpt i linklær og har en glorie som er merket med et kors. Korset i glorien får frem at det lille barnet som ligger i krybben allerede i sin fødsel er merket av korset og er født for å gi sitt liv på det. Linklærne som han er svøpt i er de samme linklærne som Frelseren gravlegges i. Krybben, noen ganger fremstilt som en steinkiste, er matfatet til dyrene og får frem at Han som fødes gir seg selv og sin kropp til føde for hele verden (nattverden).

Ikoner er visuell teologi. De mest sentrale elementene i komposisjonen av juleikonet får frem hvem det er som fødes denne natten. Barnet er ikke bare et søtt uskyldig barn, men det er først og fremst Frelseren. Guds Ord som blir kjød og som kommer til verden for å frelse og gi sitt liv for den. Han har fra første åndedrag satt sin kurs mot Golgata.

Med tanke på hvor stor plass julehøytiden har for nordmenn i dag er det ikke unaturlig for mange å tenke at julen er den største og viktigste kristne høytid. Men ikonet av Kristi fødsel får frem at Kristi fødsel må forstås i lyset av Hans lidelse og oppstandelse. Julehøytiden som vi feirer i den mørkeste tiden av året må lyses opp av og forstås i rammen av Kristi strålende Påske. Når vi feirer jul feirer vi også egentlig påske.

Til sist, dersom vi leser ikonet slik de tidlige kristne leste både den hellige skrift og de hellige bilder kan vi se at hulen også er en metafor for våre egne hjerter. Julehøytiden blir dermed ikke bare en høytid hvor vi feirer noe som skjedde for to tusen år siden. Kristendom er ikke arkeologi. Hver jul feirer vi også at Kristus fødes i våre hjerter. Han fødes når vi tar i mot Ham i tilbedelse slik de som samlet seg rundt ham gjorde, dyrene, Josef, hyrdene på marken, de vise menn, englene, og sist, men ikke minst Maria, Guds mor, den fremste av alle kristne. Hun som tok vare på Guds ord og gjemte det i sitt hjerte. La oss sammen med henne og alle de andre ta i mot Frelseren og tilbe ham!

Kristus fødes! Lovpris Ham!

fader Theodor

Hvordan feirer ortodokse i Norge jul? Les mer her.