Teksten ble skrevet for avisen Dagen i spalten «i Fokus» og stod på trykk 1. februar 2023
Dagen skriver for tiden om vekkelse, dens betydning for landet vårt og kristentroen.
Den vekkelsen som imidlertid har satt dypest spor historisk sett begynte allerede på 300 tallet langt fra våre breddegrader i den egyptiske og syriske ørkenen. Da strømmet folk fra byene og ut til klostrene for å følge Jesus Kristus og gi livene sine til Gud. Noen for å bli der, andre for å vende tilbake dit de kom fra.
For noen så kan kanskje ordene «kloster» og «vekkelse» virke som en selvmotsigelse. Det er selvfølgelig noen forskjeller på denne type vekkelse og den på bedehuset. Men dersom utbredelsen av evangeliet, forvandling av liv og samfunn er avgjørende kriterier er klosterbevegelsen uten tvil den fremste vekkelsen av dem alle.
300 tallet er en brytningstid da den kristne tro som frem til da hadde vært en forfulgt tro var i ferd med å bli en lovlig og etterhvert privilegert religion. Mange av dem som reiste ut i ørkenen opplevde at den kristne tro var i ferd med å miste DNAet sitt i møte med den velstand og privileger som staten nå kunne tilby.
Hva nå med den radikale etterfølgelsen og martyriet som hadde kjennetegnet den kristne tro frem til da? Det var i klostrene at den forfulgte kirkes ånd levde videre. De som flokket ut i ørkenen gav ikke livene sine i forfølgelsene, men gav dem til Gud i klostrene i stedet.
De som ikke ble munker og nonner selv, valfartet til ørkenen for å høre de hellige, få råd av dem, eller om så bare se dem. Klostrene fikk derfor betydning langt utover selve klosterfelleskapet. De ble også sentre for lærdom, misjon, kultur og til og med handel. De startet sykehus, drev fattigdomshjelp, tok seg av de foreldreløse osv. Den samfunnsmessige betydningen klostrene har hatt opp gjennom historien er nesten umulig å overdrive.
Mennesker og felleskap som har gitt seg til Gud og er blitt forvandlet av hans hellige Ånd er tiltrekkende. Også i dag trenger vi slike tilbaketrukne felleskap hvor vi kan finne veien tilbake til vårt DNA. Heldigvis tilhører klostervekkelsen ikke en svunnen tid, men er høyst levende også i dag. Den er en kontinuerlig strøm som har bølget frem og tilbake i styrke gjennom hele den kristne historie. Det er ting som tyder på at den tiltar i styrke i vår tid. Det lover godt for fremtiden som også på mange vis er en brytningstid.
Vi trenger flere klostre i Norge. Selv håper jeg at vi kan starte et kloster her i Bergenstraktene som kan bli et åndelig kraftsenter. Også ortodokse kristne ber om vekkelse.
fader Theodor