Hjelp oss å gjøre denne visjonen til virkelighet.
I en ortodoks gudstjenestene brukes alle sansene i møtet med Gud. Vi ser frelseren og frelseshistorien malt for våre øyne i ikonene av Kristus og Guds mor, samt «den sky av vitner» som har gått før oss. Vi lukter røkelsen som stiger opp som bønn for Guds åsyn, som salmisten uttrykker det. Vi tenner lys, kysser ikonene og bøyer oss i ærbødighet for Gud. Vi hører skriftens ord igjen og igjen i de synges og resiteres. Vi smaker foreningen med Kristus i brødet og vinen.
Det var nettopp skjønnheten i Guds hus utsendingene som på 900-tallet ble sendt til Hagia Sofia ikke kunne glemme, og som førte til omvendelsen av det slaviske folk. Tilbedelsen i kirken var så vakker at de rapporterte tilbake at «de visste ikke om de var i himmelen eller på jorden».
Selv om vi er langt unna store katedraler, ønsker vi å skape et vakkert kirkerom som uttrykker skjønnheten i tilbedelsen i den ortodokse tradisjon. Vi ønsker også at denne utsmykningen skal gjenspeile den kulturelle konteksten vi befinner oss i, ved å ta i bruk elementer fra norsk tradisjonskunst og kirkearkitektur.
Gud ble menneske og tok bolig iblant oss på et spesifikt sted og i en spesifikk tid, men inkarneres også i ethvert menneske og på ethvert sted kirken blomstrer. Kanskje kan det visuelle uttrykket, når det fremstår som noe vakkert og gjenkjennbart, være med å åpne hjertet for Gud – og understreke at å komme til kirken er å komme hjem.
Utsmykningen av kirken vil inngå i doktorgradsarbeidet til Hanne Louise Svane, som er ikonmaler og PhD-student i tradisjonell kunst ved King’s Foundation School of Traditional Arts i London. Utformingen av kirkerommet etter ortodoks tradisjon, i dialog med norsk tradisjonskunst og arkitektur, inngår i hennes prosjekt hvor hun blant annet utforsker hvordan lokale kulturelle elementer kan inkorporeres i ikonostasen (skillet mellom alter og kirkerom i ortodokse kirker), som en måte å kommunisere tilhørighet i den kulturelle konteksten.
Les mer om henne her: