hellige Josef hesykasten (1897-1959)
Når et anfall av sinne kommer, lukk munnen din igjen så hardt du kan. Snakk ikke til den som forbanner, vanærer, formaner eller plager deg uten grunn. Da vil denne slangen vri seg rundt og rundt i hjertet ditt, løfte seg opp i halsen på deg – og siden du ikke lar den få komme ut vil den kveles. Gjentar du dette for hver gang, vil den avta og til slutt forsvinne helt.
Hør hva som skjedde med meg. Da jeg bodde i verden kunne jeg angripe så mange som helst. Jeg hadde et Løvehjerte. Men Kristi kjærlighet temmet meg. Om jeg skulle fortalt alt jeg gikk gjennom på daglig basis på grunn av denne lidenskapen – sinne – ville jeg ha måttet skrive en hel bok.
Siden Gud ville fri meg fra det ville han tillate alt mulig å ramme meg. Folk ville behandle meg urettferdig, de ville fornærme meg, de ville irritere meg. Ja, de gjorde også ting som kunne fått deg til å begå drap. Men ved å holde ut og å kvele Satan i meg med ekstrem tålmodighet – ble jeg til slutt utfridd fra vondskapen.
Dette er hva jeg vil si til deg og til alle: Korriger aldri en annen i sinne. Bare i ydmykhet og oppriktig kjærlighet. For en fristelse kaster ikke ut en annen. Når du merker at du blir sint, vent da med å korrigere. Bare når du merker at sinnet har gått over, at freden har kommet, og at din evne til å utøve dømmekraft virker igjen – da kan du være til hjelp med din tale.
Jeg har aldri sett noen bli forbedret ved en sint irettesettelse, men bare ved kjærlighet. Det er grunnen til at du bør handle slik som jeg skriver. Ta deg selv som eksempel – hvordan kan du roes ned – ved sinne eller ved kjærlighet? Er det ikke forunderlig det den hellige skriver i Ørkenfedrenes tankespråk: «En sint og irritabel mann kommer ikke inn i Guds rike om han så vekket opp de døde».